Pol er ein roman med sprettande tekst som vekslar mellom fjella omkring Bergen og glashuset i sentrum, mellom familieliv og ålmente, embetsstudium, og frilansjournalistikk.
Nordnes Sjøbad pumpar opp nytt vatn kvar morgon, og varmar det opp til kroppstemperatur. Vannstanden i Puddefjorden stig. Å krisemaksimere klimajournalistikken kan på sitt beste vere ei slags demokratiets høgdetrening: Dette er miljøet som Tommine kjem til når ho går mot den straumen som flyttar heim til Kristiansund. Tommine ville vere ein gamaldags, anonym og befriande rotlaus student i Bergen. Men på hamna i Kristiansund står også den viljesterke Pola. Også ho skal til Bergen. Dei tek følgje til Tommine finn raude T-ar i Stølsheimen, og følgjer disse. T-ane tek slutt der Blåisen begynner. Tommine blir bitt til eit tau for å krysse Blåisen på ein forsvarleg måte.
Pol er ei samling sprettande tekstar som vekslar mellom fjella omkring Bergen og glashuset i sentrum, mellom familieliv og ålmente, embetsstudium, og frilansjournalistikk, sjø og sjøbadet som pumpar vatn opp frå fjorden. Mette Karlsvik fekk Tarjei Vesaas' debutantpris 2005 for romanen Vindauga i matsalen vender mot fjorden. I 2007 kom Flytårn, ein roman som til fulle viste at ho er ein av dei mest spennande, unge forfattarane her i landet.
Frå bokmeldingar
Maria Årolilja Rø,
Adresseavisen
"... tek ein seg tid til å lesa setning for setning, slik ein les dikt, kan ein få mange fine opplevingar i lag med denne romanen."
Odd W. Surén,
Dag og Tid
"... i økonomisk, minimalistisk stil streker Karlsvik opp byggverk, natur- og byomgivelser. Jeg tror hun ville være god på origami, på å vite akkurat hvor papiret skal håndteres sånn at det skapes helt nye, tredimensjonale figurer ut av en enkel firkant."
Silje Bekeng,
Klassekampen
Inger Marie Kjølstadmyr,
Nationen
"Dei gjennomgåande korte setningane får eit nesten barnleg-intuitivt preg, men dei gjer samstundes språket kompakt og vibrerande av indre liv og meining. Til tider eit så vakkert og kreativt språk at det er ei estetisk nyting å lese det."
Jostein Sæbøe,
Romsdals Budstikke