"Akmeismen" oppstod i russisk poesi i åra like før første verdskrigen. Anna Akhmatova, Nikolaj Gumiljov og Osip Mandelstam var dei tre sentrale medlemmene i denne retninga som med sitt forsvar for det konkrete, først og fremst tok eit oppgjer med det dei oppfatta som symbolismens mystisisme og nærast overspente universalfilosofi.